Finn ørreten i Oslomarka: fra Hakadal

Toget til Hakadal har lagt grunnlaget for mang en minneverdig fisketur.

Om du tar toget eller kjører bil, går inn eller tar sykkelen eller skiene fatt, denne delen av marka har mange spennende vann med gode forhold for flue-, sluk- is- og markfiske etter ørret med god snittstørrelse.

Sjanser for å få røye, også fra land etter isløsning og på høsten, er heller ikke vanlig i Oslomarka. Selv om området er mye lenger fra Sentrum enn de sørligere delene, er det godt besøkt.

Finn ørreten i Oslomarka

Her får du de beste tipsene fra Oslomarka Fiskeadministrasjon til hvor markaturen kan starte og hvor du finner ørreten.

Hakadalstroikaen

Elvann er det første vannet du kommer til når du har overvunnet kneika fra Hakadal. Elvann er et vanskelig vann med flott ørret, noe mange andre fiskere har oppdaget også.

Det er ikke overraskende siden vannet har noen av markas fineste røyer og flotte klekkinger av den lille myrdøgnflua, Leptophlebia vespertina. Vil du føle skogens ro og ha flere fiskeplasser for deg selv, kan det lønne seg å dra litt lenger inn – bokstavelig talt gå over bekken etter ørret.

Vann for tålmodige fiskere

Like ved Elvann, på vei opp fra Hakadal finner du Langvann. I likhet med Elvann er bomtur mer regelen enn unntaket, men vannet har feit ørret fra fem til åtte hekto, og er du på røyevarpet utenfor Langodden til riktig tid kan du få flott røye på trekvart kilo eller litt mer.

Langvann er egnet for fiskere som vil bruke tid på å bli kjent og finne ut av vannet og ikke er opptatt av mest mulig fisk i håven. Både klekkinger av liten og stor myrdøgnflue (Leptophlebia marginata) lokker som regel fisken til vak, fra isløsning til et godt stykke inn i juni.

Trehørningen er også et ganske stort vann med flott og vanskelig fisk. Siste prøvefiske ga flest ørret fra 4-6 hg med enkelte opp mot kiloet. Ørreten har mørk rød kjøttfarge og prima kvalitet. Vær forsiktig på nyisen i dette vannet. Den kan være skummel.

Kulper og tjern

Gunnarskulp er forbundet til Trehørningen med en bekk som går under myra. Vannfargen beskrives som juleøl. År om og annet tas det en del flott abbor her. Best for isfiske.

Øvre Øyvann er et mellomstort skogsvann med skog langs det meste av bredden. Vannet ligger unna veien og er betydelig mindre besøkt enn Elvann og Langvann. Bunnen består av noe mudder, steinete områder og en del sunkne røtter og stokker.

Vannet har en liten ørretbestand som åpenbart har det ganske godt. Fet fisk over halvkiloen opp mot ni hekto er vanlig, men det er et stykke mellom dem. Den store innsjødøgnflua, Ephemera vulgata, fins her.

Nedre Øyvann, har en del fin ørret fra 2-5 hekto og er enklere å fiske for fluefiskere som trenger baksleng.

Storfiskpotensial

Nordvann er et stort skogsvann med potensiale for storfisk. Ørreten kan bikke kilosgrensa, men du må regne med å bruke mye tid per fisk.

Vannet var tidligere kjent for flott røye. Røyebestanden har dessverre gått tilbake grunnet tilslamming av den viktigste gyteplassen. Det jobbes med 

OFA har gjort noen forsøk på å avhjelpe situasjonen ved å sette ut røye, og anmoder om forsiktig uttak og gjerne gjenutsetting hvis du får dem.

Søndre Måsjøen starter ballet

Nordre og Søndre Anderstjern er to fine og typiske markatjern. Fisk på 250-350 gram er vanlig. Ørreten i nordre har noe dårligere næringsforhold enn i det søndre, som av og til overrasker med pen markaørret. Det er registrert ørret over kiloet i begge vann.

Begge Måsjøene er lett tilgjengelig og ganske godt besøkte gode markavann. Søndre Måsjøen er grunnest og varmes opp raskere enn det nordre. Ørret på 1,5 kg er observert på gytebekkene.