– Det skjer mer hos fjellstyrene enn de fleste er klar over, sier Torgeir Lande i Norges Fjellstyresamband.

Et fjellstyre i Norge er et lokalt organ som forvalter statsallmenninger innenfor en kommune eller et område. Det finnes flere typer statsgrunn i Norge. Statsallmenning er en type statsgrunn. Det meste av statens grunn i Sør-Norge er statsallmenning som forvaltes etter Fjelloven.

Statsallmenninger er store utmarksområder eid av staten, hvor fjellstyrene har ansvaret for å administrere bruken av disse områdene til blant annet jakt, fiske, beite, friluftsliv og annen utmarksbruk. Det finnes i alt 93 fjellstyrer og over 200 statsallmenninger i Sør-Norge.

– Siden den første fjelloven kom i 1920 har oppsyn også vært en viktig oppgave, både jakt-, fiske- og naturoppsyn, forklarer Lande.

Fjellstyresambandet er fjellstyrenes paraplyorganisasjon og har sitt framskutte hovedkvarter i Oslo. En rask oversikt over innsendte bilder fra fjellstyrene der ute forteller sitt. Broer må vedlikeholdes. Stier skal holdes ved like der de er. 

– Hvert år legger fjellstyrene ned en betydelig innsats i oppgaver som ikke alltid får like mye oppmerksomhet, men som er avgjørende for både naturen, lokalsamfunnene og friluftslivet i Norge. 

Her er noen av de viktigste – og kanskje minst kjente – rollene de 94 fjellstyrene har:

1. Hjelper truede arter og overvåker naturen

Fjellstyrene spiller en aktiv rolle i naturforvaltning og miljøovervåking. Mange fjellstyrer gjennomfører årlige kartlegginger av bestandene av ryper, villrein og andre arter, og bidrar til forskningsprosjekter som skal sikre bærekraftig bestandsforvaltning. Noen steder jobber de også med reetablering av truede arter, som for eksempel fjellreven, eller overvåker økosystemer for å forstå hvordan klimaendringer påvirker norsk utmark.

2. Tar vare på gamle stier og kulturminner

Fjellstyrene sørger ikke bare for at vi har jakt- og fisketilgang – de legger også til rette for friluftslivet ved å vedlikeholde gamle stier, klopplegginger og broer i fjellet. Mange av disse stiene er historiske ferdselsårer, brukt av fjellfolk seterbrukere og handelsfolk i århundrer. 

3. Tilrettelegger for lokal næringsutvikling

Selv om statsallmenningene er eid av staten, har mange lokalsamfunn rettigheter til beite, skogsdrift og annen bruk av utmarka. Fjellstyrene forvalter disse rettighetene og hjelper ofte lokale aktører med å utvikle bærekraftig lokal næringsvirksomhet.

4. Bekjemper ulovlig motorferdsel og forsøpling

Motorferdsel i utmark er strengt regulert, men ikke alle overholder reglene. Fjellstyrene har en viktig oppgave med tilsyn og kontroll, og bidrar aktivt til å avdekke ulovlig snøskuterkjøring, terrengkjøring og annen aktivitet som kan skade sårbare naturområder. De arrangerer også ryddeaksjoner for å fjerne søppel etter forsøpling i fjellet, og enkelte fjellstyrer jobber med å restaurere skadede naturområder.

5. Sikrer beiteområder for samisk reindrift og lokalt landbruk

I flere statsallmenninger er reindriften en viktig næring. Fjellstyrene har derfor en sentral rolle i å balansere bruken av utmarka, slik at beiteområder for rein ikke blir forstyrret av andre aktiviteter.

6. Jobber for inkluderende friluftsliv

Mange fjellstyrer jobber aktivt for at flere skal få tilgang til friluftsliv, uansett bakgrunn eller økonomi. Det kan være prosjekter som gir barn og unge gratis jakt- og fiskekurs, tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne, samarbeid med skoler eller gode ordninger for førstegangsjegere. Noen steder har fjellstyrene også tilrettelagt fiskebrygger og hytter for rullestolbrukere. 

7. Beskytter villreinen

Villreinen er en av Norges mest sårbare arter, og mange av de viktigste leveområdene ligger i statsallmenningene. Fjellstyrene er derfor viktige aktører når det kommer til å beskytte villreinens trekkveier mot inngrep som veibygging, kraftutbygging og turisme. De deltar i utredninger, gir høringsinnspill og jobber for å sikre at villreinen har plass nok til å overleve.

Lang historie med oppsyn

Fjellstyrene har en lang historie med jakt- og fiskeoppsyn. Allerede i 1922 hadde Engerdal fjellstyre ansatt sitt første oppsyn og hele 42 innenbygdsboende fiskere ble anmeldt for fiske med garn uten å ha betalt fiskeavgift. Oppsyn nummer to ble ansatt i Engerdal i 1934.

I dag er 100 ansatte eller omtrent 60 årsverk involvert i fjellstyrenes arbeid.

Fiskeforvaltning – mer enn bare kortsalg

Norske fjellstyrer forvalter og organiserer sports- og fritidsfiske på enorme områder, i alt fra sårbare og artsfattige fjellvassdrag til store artsrike innlandssjøer. Noen av områdene, som de klassiske fluesonene i Femunden, har tiltrukket seg fluefiskere og andre spesialister siden midten av 1800-tallet. Andre områder er knapt besøkt av folk. 

Fjellstyrene selger ikke bare fiskekort. De utfører prøvefiske, kultiverer og restaurerer klopper og fiskebuer der det trengs. I fjellvann som bør ha et visst uttak av fisk for å unngå overbefolkning, har mange fjellstyrer flotte utleiehytter med båt og garn.

Jakt på statsallmenningene

Fjellstyrene tilbyr jakt på det meste av jaktbart småvilt i Norge, med rypa som den mest populære. De fleste jaktkort og søknader håndteres via inatur.no, men noen fjellstyrer har også lokalt kortsalg eller tar imot søknader gjennom egne nettsider. 

Storvilt som elg, hjort og villrein er også tilgjengelig gjennom trekning.

Hvor finnes fjellstyrene?

De finnes primært i områder med statsallmenning, som er vanlige i fjellområder i Sør-Norge, spesielt i fylker som Innlandet og Trøndelag. Statsallmenningene dekker store deler av fjellområdene i disse regionene.

Du finner kontaktinformasjon til alle de 94 fjellstyrene i Norge på www.fjellstyrene.no.

Du finner flere turtips fra fjellstyrene under taggen med samme navn.